- For det første, så er det ingen som har sammenliknet meg med Ibsen. Det du sikter til er en leserundersøkelse som VG publiserte for en tid tilbake. Der kom det fram at jeg deler en femteplass med gammer’n hva popularitet angår. Jeg synes fortsatt jeg hører det foraktelige gryntet hans hver gang jeg setter meg til PC’n. Når det gjelder dette med å gå inn i norskpensum på skolen, så er det gammelt nytt. Jeg har vært der lenge før jeg bok-debuterte, faktisk. På søttitallet drev jeg og flirta med jentene i Sirene - de trykket dikt av angrende menn, og betalte hundre kroner stykket. Et av disse ble tatt inn i en slags litteraturhistorie for gymnaset. Morsomt, siden jeg akkurat hadde droppa ut av gym fordi evnene ikke strakk til. Jeg tenker selvsagt ikke på denslags når jeg skriver. Dessuten holder jeg jo en slags ballanse, så lenge enkelte lærere faktisk brenner bøkene mine offentlig.
Flere av bøkene dine er jo allerede filmatisert, hvor nesten all dialog og handling er festet til lerretet. Har du noen gang vurdert å skrive for teateret, skrive skuespill? Eller hva med TV?
- Ja, jeg kunne godt tenke meg å forsøke å skrive for scenen. For film og TV også, for den saks skyld. Samtidig er jeg klar over at det er bok-forfatter jeg er. Jeg er også svært ydmyk overfor folk som behersker drama, og jeg innser at jeg har en lang læretid foran meg før jeg for eksempel kan levere fra meg et teaterstykke.