- Jeg har aldri tenkt på meg selv som spesielt rask i trekket. Egentlig er jeg doven. Når jeg har skrevet såpass mange bøker på disse åra, så kommer det av at jeg ikke foretar meg noe annet enn å skrive. Og da mener jeg ikke noe annet.
- Ja. Men det er lang rugetid på noveller. Derfor blir de på en måte yndlingene mine. Mye av det andre stoffet har gått så kjapt. For kjapt mange ganger. I de seinere åra har jeg fått et behov for å sitte på stoffet lenger en tidligere, også etter at det er ferdig. Jeg vil rett og slett at det skal være mitt en stund.
- Jeg skriver jo i tredje person også. Men du har jo rett - jeg liker meg best i jeg-form. Føler ofte at jeg kommer mer under huden på selve fortellingen da. På mange måter spiller jeg skuespill. Jeg ER hovedpersonen med hud og hår. Akkurat nå holder jeg på med en jeg-person som er en høyre-kvinne på seksogførti. Hun kommer til å bli en av de villeste romanpersonene mine så langt. Jeg er premenstruell hele tida.
[ Inges hjemmeside ]